Hei! I dag i norsken skulle vi oversette en engelsk julesang til nynorsk! Min gruppe (Roshanak, Julie, Magnus og meg) fikk sangen Fairytale of New York av The Pogues med Kirsty MacColl :)
Her er sangen:
Her er den engelske teksten
Og heeer er oversettelsen:
Det var juleferie kjære
I fylla
Ein gamal mann sa til meg, vil ikkje se ein til
Og så song han ein song
Den sjeldne gamle whiskey/heimebrent
Eg snudde meg anletet vekk
Og eg drøymde om deg
Kom på ein heldig ein
Kom inn 18 på ett
Eg har en kjensla
Dette år er for meg og det
Så god jul
Eg elskar deg kjære
Eg kan sjå ein bettre tid
Når alle våre drøymer blir sanne
Du var ein kjekkas
Du var ei pen ei
Dronninga av New York by
Når bandet stoppa å spele
Ulte dei ut for meir
Sinatra svingte seg
Alle dei fulle song
Vi kyssa i et hjørne
Og så dansa gjenom natta
Gutta i NYPD koret
Song "Galway Bay"
Og bjellene ringte
For juledag
Du er ein boms
Du er ein pøbel
Du er en gamal tøs på dop
Ligger der, nesten dau, på ein dråpe i ein seng
Din drittsekk, din mark
Din gjerrige, ubrukelige homse
God jul, din rass
Eg ber til Gud at dette er vår siste
fredag 18. desember 2009
søndag 6. desember 2009
Bokanmeldelse: Det aller fineste
Tittel: Det aller fineste
Forfatter: Anna Bache-Wiig
Forlag: Tiden
Utgivelsesår: 2003
Romanen handler om en tenåringsjente som heter Marte, og hennes oppvekst i Bærum på slutten av 80-tallet. Den skildrer Martes hverdag, og handler om å være ung, å bli akseptert, å bli utstøtt og å være foresket - nettopp det å være tenåring. Alt blir sett fra Martes synspunkt, en 14 åring som opplever å plutselig bli ditchet av vennene sine - uten advarsel - fordi de ikke mente hun var kul nok for dem lengere. Vi følger Martes dager, både i og utenfor vennekretsen, og med familien. Boken er en oppvekst roman, og har under-temaer som vennskap og kjærlighet.
Jeg synes boken var interessant å lese, siden miljøet som den er plassert i er gjenkjennelig for meg. Den trekker frem steder og ting som jeg har hørt om før, og som finnes i nærområdet mitt. De nevner for eksempel ungdomskolen jeg gikk på, og Peppes Pizza nede på Stabekk noen ganger. Boken er derfor morsom å lese, men jeg synes den kan bli litt overfladisk til tider. Språket er kjedelig og litt rett frem, uten store beskrivelser av omgivelsene, fordi det er sett fra en tenårings perspektiv. Det finnes heller ikke mer bak ordene og setningene, enn det som står der, og kan da bli litt kjedelig.
Mitt terningkast til boken er 4 - den er absolutt hvert å lese (og koselig å slappe av med og ha en kopp med te ved siden av seg :-), hvis du kan kjenne deg selv igjen i handlingen eller hvis du kjenner til stedene som nevnes, men verken språket eller historien er av den beste sorten.
Forfatter: Anna Bache-Wiig
Forlag: Tiden
Utgivelsesår: 2003
Romanen handler om en tenåringsjente som heter Marte, og hennes oppvekst i Bærum på slutten av 80-tallet. Den skildrer Martes hverdag, og handler om å være ung, å bli akseptert, å bli utstøtt og å være foresket - nettopp det å være tenåring. Alt blir sett fra Martes synspunkt, en 14 åring som opplever å plutselig bli ditchet av vennene sine - uten advarsel - fordi de ikke mente hun var kul nok for dem lengere. Vi følger Martes dager, både i og utenfor vennekretsen, og med familien. Boken er en oppvekst roman, og har under-temaer som vennskap og kjærlighet.
Jeg synes boken var interessant å lese, siden miljøet som den er plassert i er gjenkjennelig for meg. Den trekker frem steder og ting som jeg har hørt om før, og som finnes i nærområdet mitt. De nevner for eksempel ungdomskolen jeg gikk på, og Peppes Pizza nede på Stabekk noen ganger. Boken er derfor morsom å lese, men jeg synes den kan bli litt overfladisk til tider. Språket er kjedelig og litt rett frem, uten store beskrivelser av omgivelsene, fordi det er sett fra en tenårings perspektiv. Det finnes heller ikke mer bak ordene og setningene, enn det som står der, og kan da bli litt kjedelig.
Mitt terningkast til boken er 4 - den er absolutt hvert å lese (og koselig å slappe av med og ha en kopp med te ved siden av seg :-), hvis du kan kjenne deg selv igjen i handlingen eller hvis du kjenner til stedene som nevnes, men verken språket eller historien er av den beste sorten.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
