Forfatter: Anna Bache-Wiig
Forlag: Tiden
Utgivelsesår: 2003
Romanen handler om en tenåringsjente som heter Marte, og hennes oppvekst i Bærum på slutten av 80-tallet. Den skildrer Martes hverdag, og handler om å være ung, å bli akseptert, å bli utstøtt og å være foresket - nettopp det å være tenåring. Alt blir sett fra Martes synspunkt, en 14 åring som opplever å plutselig bli ditchet av vennene sine - uten advarsel - fordi de ikke mente hun var kul nok for dem lengere. Vi følger Martes dager, både i og utenfor vennekretsen, og med familien. Boken er en oppvekst roman, og har under-temaer som vennskap og kjærlighet.
Jeg synes boken var interessant å lese, siden miljøet som den er plassert i er gjenkjennelig for meg. Den trekker frem steder og ting som jeg har hørt om før, og som finnes i nærområdet mitt. De nevner for eksempel ungdomskolen jeg gikk på, og Peppes Pizza nede på Stabekk noen ganger. Boken er derfor morsom å lese, men jeg synes den kan bli litt overfladisk til tider. Språket er kjedelig og litt rett frem, uten store beskrivelser av omgivelsene, fordi det er sett fra en tenårings perspektiv. Det finnes heller ikke mer bak ordene og setningene, enn det som står der, og kan da bli litt kjedelig.
Mitt terningkast til boken er 4 - den er absolutt hvert å lese (og koselig å slappe av med og ha en kopp med te ved siden av seg :-), hvis du kan kjenne deg selv igjen i handlingen eller hvis du kjenner til stedene som nevnes, men verken språket eller historien er av den beste sorten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar