Engelsk påvirkning på det norske ungdomsspråket

Norske ungdommer er veldig engelsk baserte, for de ser mye på engelsk serier og filmer, hører på engelsk språklig musikk og leser engelske i bøker og på internett. Slik plukkes det opp mange engelske ord og uttrykk som brukes i dagligtalen til denne aldersgruppen. En annen påvirkningskilde kommer også med elektroniske produkter. Med disse produktene følger det gjerne engelske begreper. Bare tenk på datateknologien, det har gitt oss ord som: "software", "harddisk" og "back up". Det finnes jo norske ord for disse ordene, men de fleste bruker de engelske begrepene. Vi sier for eksempel PC (personal computer) istedenfor PD (personlig datamaskin).

Men la oss se nærmere på engelske ord i det norske ungdomsspråket. Ta ordet "chill" for eksempel. Det er kanskje etter min mening det mest brukte engelske ordet i det norske ungdomsspråket. Det brukes i mange former: "chill" er digg eller rolig, "å chille" er å slappe av eller roe ned og "chillern" er jeg slapper av. Opprinnelig kommer det fra det engelske ordet "chill" som i følge ordboken blir direkte oversatt til norsk som kulde, kjørlighet, kjølne, gjøre kald, få en febergysning, nedslående og dyster. Den norske versjonen av ordet kommer vel av det engelske uttrykket "chill out" som betyr å slappe av og å roe ned. Dette ordet blir i norsk sammenheng både brukt i tale og når man skriver til venner og lignende på for eksempel nettbaserte kommunikasjons midler eller mobiltelefoner. Det er ikke et ord som passer i formell sammenheng.

Mange mener at engelske ord tar over de norske ordene i språket vårt. Noen mener også at engelsk vil til slutt ta over for norsk, og at vi i fremtiden kommer til å snakke engelsk i Norge. Jeg tror dette er feil, i og med at jeg som ungdom har en sterk tilknytning til det norske språk og vil ikke slutte å snakke det selv om engelsk er mer verdensbasert. Det er jo tross alt den yngre generasjonen som skal føre språket videre, og jeg har stor tro på at det norske språk vil bli godt bevart.

Jeg opplever at det norske ungdomsspråket er påvirket av engelsk, i en viss grad, men ikke en så stor grad at det tar over det norske. For selv om vi putter inn ord som "chill", "jeans" og "fastfood" i setninger, så er majoriteten av ordene i setningen fra det norske språket. Jeg vil bare si at vi krydrer språket vårt litt mer med utenlandske ord enn eldre mennesker gjør.

Anna